New Psychedelic Revolution: Tilblivelsen av den visjonære tidsalderen

En dristig utforskning av moderne psykedelisk kultur, dens historie og fremtid

• Undersøker 3 moderne psy-kulturarkitekter: kjemikeren Alexander «Sasha» Shulgin, mykolog-filosofen Terence McKenna og den visjonære kunstneren Alex Grey

• Undersøker bruken av mikrodosering i ekstremsport, psy-trance-festivalopplevelsen og forholdet mellom egoet, enteogener og toksisitet

• Presenterer en «History of Visionary Art», fra røttene i forhistorien, til Ernst Fuchs og Wiener-skolen for fantastisk kunst, til samtidens psykedeliske kunst

Etter nedleggelsen av et stort syrelaboratorium i 2001 dramatisk reduserte verdens tilgang på LSD, så det ut til at den psykedeliske revolusjonen fra 1960-tallet endelig hadde utspilt sin rolle. Men det motsatte har faktisk vist seg å være sant, og en psykedelisk renessanse er raskt i emning med økende popularitet for transformative festivaler som Burning Man og BOOM!, tilbakevendingen til positiv mediedekning av de potensielle fordelene med enteogener, og det økende antallet kjendiser som er villige til å innrømme fordelene ved sin egen personlige bruk. Sammen med gjenopptakelsen av universitetsforskning, gjenopplivingen av psykedelisk filosofi og den økende populariteten til visjonær kunst, markerer disse nye utviklingene begynnelsen på en verdensomspennende psykedelisk kulturrevolusjon som er mer integrert i mainstream enn motkulturopprøret på 1960-tallet.

I sin nyeste bok definerer James Oroc grensene for 2000-tallets psykedeliske kultur gjennom innflytelsen fra dens tre hovedarkitekter – kjemikeren Alexander Shulgin, mykologen Terence McKenna og den visjonære kunstneren Alex Grey – før han illustrerer en rekke fasetter av denne «andre psykedeliske revolusjonen», inkludert bruken av mikrodosering i ekstremsport, det teknologikyndige psykedeliske miljøet som har oppstått rundt transformative festivaler, og forholdet mellom egoet, enteogener og toksisitet. Dette bindet presenterer også for første gang en «History of Visionary Art» som forklarer dens betydning for fremveksten av visjonær kultur.

Forfatteren utforsker den praktiske rollen til enteogener i vår egoistiske og hektiske moderne verden, og forklarer hvordan psykedeliske stoffer er kraftige verktøy for å undersøke egoet og skyggen gjennom den transpersonlige opplevelsen. Han hevder at en kulturell adopsjon av det enteogene perspektivet er den beste sjansen vårt samfunn har til å overleve, og foreslår deretter at vår pågående psykedeliske revolusjon – nå et århundre gammel siden den første syntesen av et psykedelisk stoff i 1918 – gir potensialet for fødselen av en ny visjonær tidsalder.